«Hvordan kan vi spise mer klimavennlig?» – Bob van Oort

En undersøkelse gjennomført av Norstat for TORO i 2019 viser at ca. halvparten av befolkningen ønsker å spise mer klimavennlig enn de gjør i dag, men for mange av oss er det vanskelig å vite hvilken mat som er klimavennlig. Vi snakket med klimaforsker Bob van Oort – seniorforsker ved Cicero senter for klimaforskning og ekspert på klimapåvirkningene fra mat. Hans budskap var tydelig; du trenger ikke bli vegetarianer, faktisk kommer du langt bare ved å følge kostholdsrådene. Mer enn halvparten av menn og rundt en tredjedel av kvinner spiser mer rødt kjøtt enn den anbefalte maksgrensen i kostrådene. Ca. 25% av menn spiser mer enn dobbelt så mye. For mange av oss vil det bety at vi burde spise mer grønt og mindre rødt kjøtt. I tillegg er det viktig at vi spiser opp maten – ca. 30% av maten som produseres går rett i søpla. Det er bortkastede klimautslipp!

Hva er det viktigste man kan gjøre for å redusere klimaavtrykket sitt fra mat?

— Spis mindre animalsk og mer plantebasert (belgfrukter, korn, frukt og grønt). Det viktigste vi som konsumenter kan gjøre er å skifte balansen mot færre animalske produkter. Rundt 80% av norsk kosthold kommer fra animalske produkter som har mange ganger større utslipp enn plantebaserte produkter. I tillegg bør vi spise opp maten og unngå bortkastede utslipp, svarer Bob.

Tips: Slik bruker du matrestene

Hvorfor er det så store forskjeller i utslipp fra rødt og hvitt kjøtt?

— Drøvtyggere som storfe og sau produserer mye av klimagassen metan når de fordøyer maten sin. Det er mange nyanser når man snakker om klimaeffekten av utslipp, men generelt kan man si at metan er ca. 25 ganger sterkere enn CO₂ og står for ca. halvparten av utslippene fra drøvtyggere som storfe. Andre dyr produserer lite eller ingenting av denne gassen. I tillegg, som ved andre typer kjøtt som svin og kylling, går det mye utslipp av andre klimagasser som CO2 og lystgass fra blant annet produksjon av fôr. Dessuten er drøvtyggere mindre effektive enn andre dyr til å omsette mat til energi: de trenger mer fôr for å produsere like mye kjøtt, tilføyer han.

Hvorfor er det så stor forskjell i utslipp fra plantebasert og animalsk kjøtt?

— En gjennomsnittlig ku trenger rundt 8 kilo kraftfôr per dag og rundt 40 kilo grovfôr (gress). Kylling spiser rundt 2 kilo kraftfôr for å produsere 1 kg kjøtt. Det er en hel del nyanser her, men det er rett og slett mer effektivt for oss å spise planter direkte, sier Bob.

Hvorfor er det så viktig å redusere inntaket av kjøtt?

— Globalt fortsetter utslipp av alle klimagasser å øke, og matsystemet står for rundt 25-30% av alle globale utslipp. Husdyrhold utgjør rundt halvparten av det. I tillegg bruker husdyrhold store landarealer og påvirker miljøet. Metan, som drøvtyggere slipper ut mye av, er en kraftig klimagass, men har kort levetid. Ved å redusere metan er det som å fjerne metan fra atmosfæren. Det gir en kort men kraftig effekt som kan bidra til å redusere oppvarmingen, og unngå at vi går over et kritisk vippepunkt, forklarer han.

Klimaforsker Bob van Oort anbefaler oss å spise mer plantebasert og mindre kjøtt og meieri dersom vi skal redusere klimaavtrykket fra maten vi spiser. En tommelfingerregel er at jo lenger ned i verdikjeden matvaren befinner seg, jo lavere er gjerne klimaavtrykket!

Kilde: Estimater for utslipp over hele verdikjeden for Norsk konsum, data fra Bob van Oort, CICERO, upublisert.

Spiser du kjøtt?

— Ja, men ikke mye, og jeg prøver å unngå å spise storfe eller sau. Man behøver ikke bli vegetarianer for å redusere utslipp. Man kan f.eks. også bytte ut høyutslippskjøtt med lavutslippskjøtt eller fisk. I tillegg er det mange andre måter å redusere utslipp på som er nødvendig ved siden av kostholdsendringer. Men uten endringer i kostholdet klarer vi ikke å holde oss innenfor Parisavtalen, utdyper Bob.

Er norsk kjøtt bedre enn importert kjøtt?

— Svaret har igjen mange nyanser, men i Norge og noen andre land står melkeku også for en stor del av kjøttproduksjon. Slik kan utslipp fordeles over både melk og kjøtt, og da blir det lavere utslipp per kg. Norske kyr er i tillegg produktive og har god helse, som bidrar ytterligere i å holde utslipp lave. Skal du spise storfe eller sau er det bedre med norsk enn import fra Sør-Amerika eller Afrika, svarer han.

I Norge brukes over 90% av tilgjengelig jordbruksareal til fôrproduksjon – kan vi egentlig dyrke noe annet?

— Vi har et potensiale for å dyrke rundt 5-6 ganger mer potet og grønnsaker enn vi gjør i dag, og da snakker vi bare om jordkvalitet, ikke veksthus og andre muligheter. At vi dyrker gress har både med klima og jordkvalitet, men også mye med lønnsomhet, etterspørsel og insentiver å gjøre. Derfor er det viktig at vi som konsumenter også etterspør mer norske grønnsaker, slik at det kan bli støtte for det i jordbruker, sier Bob.

Les også: Bærekraftig jordbruk

Hva med å vedlikeholde biomangfoldet, er ikke beitedyrene viktige bidragsytere også?

— Globalt er biomangfoldet negativt påvirket av kjøttproduksjon, men det kan være positive effekter på lokalt nivå. Lokalt biomangfold er viktig, så det er viktig å se på muligheter som kan ivareta dette på alternative måter enn kjøttproduksjon, som slåttevirksomhet og støtte til bønder som «landskapsforvaltere». Ved å se på alternativer og muligheter for insentivendringer, kan man bidrar til flere bærekraftaspekter samtidig, understreker han.

Les også: Dyrevelferd og matproduksjon

Vil selvforsyningsgraden gå ned om vi slutter å produsere kjøtt i Norge?

— Selvforsyningsgrad avhenger både av hva vi kan produsere og hva vi ønsker å spise. Ved å produsere mer grønnsaker og mindre kjøtt, og spise mer norsk mat kan selvforsyningsgrad gå opp, forklarer Bob.

Hvordan kan det ha seg at en importert avokado har lavere klimaavtrykk enn kortreist, norsk kjøtt? Har ikke transport noe å si?

— Transport betyr relativt lite i de totale utslippene fra mat – det er hovedsakelig fra produksjon de store utslippene kommer. Derfor er det viktig med mer klimavennlig produksjon  for alle matvarer. Det meste av transport foregår med båt, eller lastebil, og utslippene fordeles over alt det som fraktes. Store lass betyr lave utslipp. Det finnes selvfølgelig noen unntak, men svært lite mat fraktes med fly. Frukt og grønnsaker – også avokadoer – har mye lavere utslipp enn kjøtt, men man må ikke forveksle utslipp med andre miljøproblemer. All matproduksjon har klimagassutslipp, og ofte en del miljø- og andre problemer. Selv om klimautslippene er lave ved dyrking av avokado, er det andre miljøproblemer som for eksempel høyt forbruk av vann, tilføyer han.

Vil forutsetningene for matproduksjon endre seg om vi går over til mer plantebasert?

— Ja, det vil bety en omfordeling av hva man dyrker på arealene i Norge – som er i tråd med eksisterende kanaliseringspolitikk. Det ville også bety endringer i støtte, og viktige endringer i klima- og miljøpåvirkning. Vi ville ha hatt behov for mye mindre areal, og klima- og miljøpåvirkningene ville vært mye lavere. Men mulighetene ville variere og vi ville selvfølgelig fremdeles ha behov for en del kjøtt- og melkeproduksjon. Det er viktig å ikke tenke svart-hvit rundt omstilling, svarer Bob.

Les også: Slik jobber TORO med bærekraft

Bør vi tenke på mer enn klimaavtrykket om maten skal være bærekraftig?

— Absolutt, men dette er en lang og nyansert debatt, som har mer enn ett svar, og er meget kontekstavhengig. Man kan være bærekraftig på mange måter, og noen ganger står bærekraftmål i motsetning til hverandre. Videre kan man vekte eller prioritere noen former for bærekraft mer enn andre. Det er derfor svært vanskelig å lande på ett enkelt svar for hva bærekraftig egentlig mat er. Klima er ikke det eneste, men det er allikevel svært viktig, fordi det har globale og langsiktige konsekvenser, med stor risiko for mange, understreker han.

Hva tror/håper du vi spiser mer av og mindre av i 2030?

— Det er vanskelig å endre spisevaner, og det vil ta tid, men hvis hele befolkningen følger kostrådene vil det bety mye mindre kjøtt, og mer lavutslipps mat som grønnsaker, fisk og korn, svarer Bob.

Hele 16% av nordmenn sier at de bevisst kutter ut eller ned på kjøttforbruket sitt av hensyn til klimaet og tallet øker for hvert år. Som Bob forklarer er det ikke nødvendig å utelukke kjøtt eller meieri helt fra kosten sin, men ved å velge grønt litt oftere og gjerne fisk og kylling heller enn storfe så er vi langt på vei! Her finner du gode tips til hvordan du kan bytte ut kjøttet.

Å spise opp maten er også et viktig ledd i et mer bærekraftig kosthold – her får du flere tips til hvordan du kan bruke opp restene dine.