Restemat

Slik kan du redusere matavfallet

Det er ikke tvil om at vi kaster for mye mat. Dette gjelder både spiselig mat, men også mat som har blitt ødelagt av at vi ikke har planlagt godt nok eller ikke lagret den riktig. Grepene du kan ta for å redusere matavfallet fra husholdningen din, koster deg lite energi og tid, men vil gjøre innholdet i matavfallsdunken mindre. Bonusen er at det antagelig vil gjøre at du sparer en del penger med det samme. Win-win!

 

Forskjellen på matavfall og matsvinn

Begrepene matavfall og matsvinn brukes om hverandre, men har ulik betydning. Matavfall er de ikke-spiselige delene av maten, med eksempler som skall av nøtter, egg og frukt eller beinrester etter fisk og kjøtt.

 

Matsvinn er mat som er fullt spiselig, men som likevel havner i søpla. Eksempler på matsvinn er egg som har passert best før-datoen på kartongen, og frukt og grønnsaker som har blitt skadet i kjøleskapet eller som har blitt myke eller brune. Store mengder mat som har passert best før-datoen havner i søpla, selv om den holder god nok kvalitet til at man trygt kunne spist den.

 

Du kan lese mer om matsvinn i denne artikkelen.

 

Sjekk disken med nedprisede varer

Kampen mot matavfallet starter allerede mens du trasker rundt mellom hyllene på matbutikken. De fleste butikker har i dag en hylle eller et skap med varer som er satt ned i pris på grunn av datomerking, eller fordi de har fått en skjønnhetsflekk eller to. Her kan du rett og slett redde mat som fremdeles er spiselig. Hvis ingen plukker denne maten med seg, blir den fort liggende til den ikke lenger er spiselig, og går deretter går i søpla. Ganske ok deal det, å kunne kjøpe billig mat forutsatt at du får spist den i løpet av en dag eller tre?

 

Bruk kjøleskapet riktig

Oppbevarer du maten riktig, unngår du at den blir ødelagt og må kastes. Kjøleskapet ditt skal holde fire grader eller lavere. Dette er rett og slett fordi det er den temperaturen som gjør at maten holder best mulig kvalitet over en så lang periode som mulig.

 

Moderne kjøleskap har ofte et display hvor de viser hvilken temperatur det holder, men disse er ikke alltid til å stole på. For å være på den sikre siden kan du legge inn et lite termometer, da har du full kontroll på hvilken temperatur du oppbevarer maten din i.

 

Pass på datomerkingen

Matvarer med best før-datomerking vil ofte kunne spises etter at denne datoen er passert. Her gjelder det å lukte og se an matvaren, og ikke bare kaste den før du har gjort en skikkelig vurdering. En uåpnet melkekartong kan holde melka fin og brukbar i flere uker etter datomerkingen, og når du åpner kartongen vil nesen din klart og tydelig vil fortelle deg om du skal bruke melka eller ikke.

 

Redd slappe grønnsaker med isvann

Du vet den isbergsalaten som har blitt helt slapp? Gulrøttene som bøyer seg når du løfter dem? De kan reddes! Og alt som skal til er en bolle med iskaldt vann. Slik gjør du det: Legg salaten og gulrøttene i en stor bolle med iskaldt vann, og la dem ligge der en times tid. Når du løfter dem ut av bollen, er de mest sannsynlig tilbake til sitt gamle, sprø selv, og kan fint spises slik du hadde tenkt å bruke dem. Viser det seg at gulrøttene ikke kommer tilbake til sin gamle fasthet, kan du fint kutte dem i biter og ovnsbake dem. Sleng på litt salt, pepper og olje, så har du helt topp tilbehør til middagen!