• slider-image

    Velg klimasmart mat

    Synes du det er vanskelig å vite hva som er bra å spise for klimaet? Her får du tips til hvordan du kan gjøre middagsmåltidene dine klimasmarte.

Det er mange av oss som synes det er vanskelig å vite hva slags mat som er klimavennlig. Og det er fortsatt en del som er usikre på hvilken betydning det har for kloden vår å spise mer klimavennlig. Men hvordan henger mat og klima egentlig sammen?​

For å lykkes med å nå FNs 1,5-graders mål er vi avhengig av at vi som forbrukere bidrar til å spise litt mer klimasmart, litt oftere. Det er egentlig ganske lett å spise litt grønnere, uten at det går på bekostning av smak og metthetsfølelse.

Ingen matproduksjon uten utslipp​

Matproduksjon er en stor kilde til utslipp av klimagasser, og maten vi spiser utgjør om lag en fjerdedel av de globale klimautslippene. Men det er dessverre ikke mulig å produsere mat uten klimagassutslipp. Utslippene kan heller ikke kontrolleres på samme måte som man kan for eksempel ved bilkjøring.

I dag jobber landbruket for å redusere bruken av fossile energikilder i produksjonen, blant annet ved å legge om til fôrtyper som vrir produksjonen i retning av større hensyn til klima og bærekraft. Siden vi er så heldige å ha en bærekraftig jordbruksproduksjon i Norge, er klimautslippene til mat en del lavere enn på globalt nivå, men klimautslippene knyttet til mat har de siste tiårene allikevel økt, som følge av blant annet økt kjøttforbruk. Figuren nedenfor gir en oversikt over de globale klimautslippene knyttet opp mot matproduksjon.

Som nevnt er klimautslippene i Norge knyttet til mat noe lavere, dette kan du lese mer om her.

Kjøtt eller grønnsaker? Kylling eller laks?​

Hvilke matvarer har egentlig høyt og lavt klimaavtrykk? Noen produkter er enkle å plassere: Kjøtt, og spesielt rødt kjøtt, har høyt klimaavtrykk. Det samme gjelder meierivarer som ost og melk. Nederst på skalaen er grønnsaker som poteter og belgvekster. Men det er verdt å merke seg at det er store variasjoner i hvor stort klimaavtrykk mat og matproduksjon har i ulike land og verdensdeler. Norsk jordbruk er i dag faktisk en av verdens mest klimasmarte matprodusenter. Figuren nedenfor gir en oversikt som CICERO har lagd til oss over klimaavtrykket for ulike matvarer. Selv om det kan være noen variasjoner i eksakt utslippsnivå for de ulike matvarene, er det et klart skille mellom forskjellige typer mat, og man ser lett hva som er høy- og lavutslippsprodukter.​


Kilde: Cicero (2019). Rapporten i sin helhet kan du lese her.

Mindre kjøtt: bra for både kloden og helsa​

En rekke undersøkelser viser at vi ønsker å spise mer klimavennlig og at vil vi redusere kjøttforbruket og kaste mindre mat, men hvorfor er det smart å spise litt mindre kjøtt? ​

For det første er det å spise litt mindre kjøtt er en svært effektiv måte å redusere CO2-utslippene på (fordi metangasser som kua promper brytes raskt ned i atmosfæren, vil kutt i kjøttforbruket har en rask effekt på klimagassutslippene). En overgang fra storfe til svin og kylling bidrar også positivt til reduksjon av utslippene, men mye mindre enn reduksjon i volum.​ I tillegg er det å spise mindre kjøtt helt i tråd med Helsedirektoratets kostholdsanbefalinger. De oppfordrer til at vi skal velge magert kjøtt og kjøttprodukter, og at mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt begrenses til 500 gram per uke. Det vil si to til tre kjøttmiddager i uka, samt litt kjøttpålegg. Det synes vi høres oppnåelig ut å få til. Her har du for eksempel noen gode vegetariske middagsoppskrifter, som er både lette å like og lette å lage.

Velg norsk kjøtt, når du skal lage deg en kjøttmiddag​

Et annet tips kan være å spise mer bærekraftig og bedre kjøtt når man først velger det. Heldigvis for oss i Norge, er norsk kjøttproduksjon ganske bærekraftig og de fleste av kuene også ganske klimasmarte. ​

Visste du at…​

…Hovedparten av norsk storfekjøtt kommer fra kombikua, som lager både kjøtt og melk? Vi skal fortsatt spise melk og meieriprodukter, så da er det viktig at vi bruker hele dyret og ikke kaster spiselig kjøtt. Kombikua er derfor mer klimavennlig enn kuer som kun produserer kjøtt.​

…Kua og sauen er i stand til å omsette gress til verdifulle matvarer som melk og kjøtt? Norge har store arealer som kan brukes til beiting og grasproduksjon, men bare en liten del av landets dyrkbare arealer er egnet til korndyrking. Drøvtyggerne er med andre ord avgjørende for å kunne utnytte ressursene vi har fra naturens side. Det er derfor også bra for kulturlandskapet vi er så glade i – og gir oss et levende norsk landbruk over hele landet.

…Den norske kua er den friskete i hele verden? Den er nemlig det, ut ifra at den har lavest bruk av antibiotika – noe som også med på å gi god dyrevelferd. ​

Valget er ditt

Selv om vi oppfordrer til å spise mer klimavennlig mat, vil TORO-posene våre ha samme innhold som før. Mange av våre TORO-oppskrifter vil også fortsatt ha kjøtt i serveringsforslaget, men vi kommer kanskje på sikt til å foreslå oppskrifter med mindre rødt kjøtt og mer hvitt og magert kjøtt. Uansett vil du fremover finne klimaavtrykket for alle våre produkter på nett og samtidig tilby et kjøttfritt alternativ. Slik at det blir enklere for deg å velge klimavennlig, når du har lyst på det. ​

​Siden det man tilsetter har mye å si for klimaavtrykket har våre produktutviklere satt i gang med å lage fantastisk gode, grønnere versjoner av tilberedningen for alle våre middagsprodukter. Arbeidet er ikke ferdig enda, og det vil ta tid å gjøre endringer på emballasjen. Derfor blir tipsene først tilgjengelige på posene våre om en liten stund. I mellomtiden finner du dem på produktsidene våre.

Middagstips 1: Litt grønnere amerikansk gryte

Erstatt kjøttdeigen i TORO amerikansk gryte med en boks kidneybønner, en boks kikerter og en middels stor (ca 200g) persillerot. Kutt persilleroten i skiver og ha denne, bønnene, kikertene og posens innhold i en kasserolle. Tilsett 8 dl vann. Kok opp under omrøring og la det koke 20 minutter under lokk. Rør om av og til. Vil du ha en litt tørrere gryterett tar du lokket av mot slutten av koketiden. Vel bekomme!​

Middagstips 2: Klimasmart tomatsuppe med tilbehør

Tomatsuppen vår har veldig lavt klimaavtrykk, men vi vet at mange tilsetter mer enn bare vann. Derfor har vi laget en oppskrift som gir et fullverdig måltid med alle næringsstoffene man trenger og som fortsatt har lavt klimaavtrykk. Her er en klimavennlig oppskrift til tre porsjoner: ​

1. Rør ut posens innhold i 8,5 dl vann og 1,5 dl lettmelk. ​

2. Kok opp under omrøring og la suppen småkoke 5 minutter. ​

Mens suppen småkoker, koker du også 3 egg og 65g fullkornspasta og hakker opp en stor tomat og en vårløk. Server suppen med egg og pasta, dryss over hakket tomat, vårløk og 1 ss lettrømme. Er du ekstra sulten er det godt med en skive brød eller to ved siden av. ​

Blir jeg mett av vegetar, da?

Å spise mer plantebasert er bra for både deg og kloden, og vegetarisk mat kan være enkelt, smake godt og være like mettende som annen mat. Norske myndigheter anbefaler oss å spise minst fem porsjoner frukt og grønnsaker hver dag. Selv om kostholdet i Norge har hatt en positiv utvikling de siste 15-20 årene, er det fortsatt bare rundt 20 % voksne som daglig spiser tilstrekkelig med frukt og grønt. Derfor er et kosthold som er mer plantebasert gunstig for alle. ​

Det trenger ikke å være komplisert å dekke behovet for de ulike næringsstoffene når du spiser helt eller delvis vegetarisk eller vegansk heller. Et sunt vegetarkosthold inneholder fullkorn, belgvekster, poteter, grønnsaker, frukt, bær, planteoljer, frø og nøtter og annen «plantemat». Et slikt kosthold gir mye kostfiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Det er enklere å få et fullverdig kosthold dersom du også inkluderer melk, andre meieriprodukter og egg, samt begrenser inntaket av sukker, salt og bruker sunt fett.  ​Prøv en av våre vegetaroppskrifter!

Tørket mat med mange fordeler

Tørking av mat har mange fordeler. Les mer om det her.

Kast mindre, bruk mer!

Å spise opp maten man lager og bruke opp matvarene i kjøleskapet er et viktig klimabidrag i hverdagen. Les mer her.