• slider-image

    Matallergi

    Allergi er en forandring i kroppens reaksjonsmåte på noe i maten som i utgangspunktet er naturlig og ufarlig. Et allergen er et stoff som kan forårsake en allergi – det vanligste er at allergener er proteiner i maten.

Riktig diagnose for riktig behandling

Har du mistanke om at du eller noen i familien har allergi? Da er det viktig å kontakte fastlegen for å få en sikker diagnose, se gjerne nettsidene til Norges astma- og allergiforbund for mer informasjon. Siden det å fjerne matvarer fra kostholdet uten en medisinsk grunn kan være utfordrende med tanke på riktig næring og praktisk sett, er det viktig å få stilt en sikker diagnose før eventuell eliminering av matvarer. Vår oppfordring er å ikke kutte ut store matvaregrupper fra ditt eget eller barna sitt kosthold uten en allergi eller intoleranse diagnose.

De 14 ingrediensene som skal merkes er:

Egg og produkter fremstilt av egg.

Fisk og produkter fremstilt av fisk.

Glutenholdig korn (hvete, rug, bygg, havre, spelt, kamut/egyptisk hvete eller hybrider av dette) og produkter fremstilt av glutenholdige korn.

Lupin og produkter fremstilt av lupin.

Melk og produkter fremstilt av melk (også melkesukker/laktose).

Mollusker (bløtdyr) og produkter fremstilt av bløtdyr.

Nøtter (mandel, hasselnøtt, valnøtt, cashewnøtt, pecannøtt, paranøtt, pistasjenøtt, macadamianøtt) og produkter fremstilt av nøtter.

Peanøtter og produkter fremstilt av peanøtter.

Selleri og produkter fremstilt av selleri.

Sennep og produkter fremstilt av sennep.

Sesamfrø og produkter fremstilt av sesamfrø.

Skalldyr og produkter fremstilt av skalldyr.

Soya og produkter fremstilt av soya.

Sulfitt i konsentrasjoner på 10 mg/kg eller mer eller 10 mg/l uttrykt som SO2.

I enkelte ingredienser har man fjernet proteinandelen fullstendig og disse ingrediensene trenger derfor ikke å merkes som allergener. Eksempler på dette er: raffinerte oljer, sukker og sirup som er fremstilt av råvarer som kunne ha utløst allergisk reaksjon

Men det finnes vel mange andre allergener?

Ja, mange har allergi som ikke passer inn i listen over. Allergi mot erter, hvitløk, paprika og karri er ikke uvanlig. TORO har valgt å merke disse. Det synes også å være en sammenheng mellom stort konsum av en matvare i en region og allergiutbredelse. Ris-allergi er for eksempel mer vanlig i Østen enn i Vesten. I tillegg er toleransegrensen personlig. Noen tåler forsvinnende lite, mens andre kan klare noe.

Dersom du har ytterligere spørsmål, ta gjerne kontakt.

Glutenfire produkter og cøliaki

Cøliaki er en kronisk tarmsykdom, og cøliakere tåler ikke glutenprotein som finnes i kornsortene hvete, spelt, bygg og rug.

Når en cøliaker spiser matvarer som inneholder gluten gir dette en skadelig immunreaksjon i tarmslimhinnen, noe som kan gi redusert opptak av næringsstoffer. Det finnes ingen medisiner for cøliakere, men fullstendig symptomfrihet oppnås nesten alltid med et glutenfritt kosthold.

Balansert kosthold for en cøliaker

Det viktigste fokusområdet for en cøliaker er å spise glutenfritt. Videre er det viktig å få dekket behovet for kostfiber. Dette kan imidlertid by på problemer siden grovt brød og andre kornvarer er den beste kilden. Det er derfor viktig for cøliakere å ha et ekstra fokus på å få dekket dagsbehovet. Havre er i utgangspunktet glutenfri, men er ofte forurenset med gluten. Heldigvis finnes det glutenfri havre, som er en god kilde til blant annet kostfiber for cøliakere. Introduksjon av havre i kostholdet til cøliakere bør skje i samråd med lege/klinisk ernæringsfysiolog.

Glutenfrie matvarer fra TORO

Gluten gjør gjærdeiger mer elastiske og sterke nok til å gjøre bakverket luftig. I glutenfrie melblandinger blir gluten erstattet av andre råvarer for å gi et luftig og lett bakverk. De glutenfrie melblandingene fra TORO ble utviklet i samarbeid med Norsk cøliakiforening (NCF). Glutenfrie melblandinger fra TORO gjør glutenfri baking mye enklere.

Se aller våre glutenfrie produkter.

Merking av glutenfrie matvarer

Det finnes en egen forskrift som regulerer merking av glutenfrie matvarer. Matvarer med et gluteninnhold som ikke overstiger 20 ppm (20 mg gluten/kg produkt) kan merkes glutenfri. Produkter som har et gluteninnhold som ikke overstiger 100 ppm (100 mg gluten/kg produkt) kan merkes svært lavt gluteninnhold. Produkter som tidligere kunne merkes naturlig glutenfrie skal merkes glutenfrie i henhold til den nye forskriften.

Mange andre glutenfrie TORO-produkter

Etterspørselen etter glutenfrie produkter har økt betydelig siden vi lanserte de første produktene i 1973, og vi i TORO har derfor tatt i bruk ulike stivelser (fra for eksempel mais, ris, potet) i stedet for hvetemel i mange av våre matvarer. Derfor er mange TORO supper, sauser, gryteretter, pizzafyll, Rett i koppen og andre produkter glutenfrie. Disse er ikke merket spesielt, men ingredienslisten gir opplysninger om matvaren inneholder gluten.

Mistanke om cøliaki? Ta Cøliakitesten til Norsk Cøliakiforening

Glutenintoleranse

Glutenintoleranse er en fellesbenevnelse som inkluderer alle sykdommer som er relatert til gluten; cøliaki, dermatitis herpetiformis (også kjent som huscøliaki), hveteallergi og ikke-cøliakisk glutensensitivitet (NCGS).

FODMAP

Ordet FODMAP (Fermentable Oligo-, Di-, Monosaccharides And Polyols) er en engelsk forkortelse for en spesiell gruppe av karbohydrater og sukkeralkoholer som kan fermenteres i fordøyelsessystemet. Fermenteringen gjøres av bakterier i tarmen og kan for enkelte gi ulike mage- og tarmplager. Noen kan oppleve såpass store plager at det går utover hverdagslivet, uten at legene klarer å finne noe kroppslig galt. Disse får ofte diagnosen «Irritabel tarm» (IBS) og det antas at omtrent 10 – 30 % av den norske befolkningen har IBS.

Mange med IBS reagerer på matvarer som inneholder FODMAP og kan begrense plagene ved å kutte eller redusere inntaket. Mens noen reagerer på alle FODMAP, kan andre reagere på noen få. Enkelte kan spise små mengder av en type FODMAP uten å få ubehag, mens større porsjoner gir mageplager. Det kan være relativt utfordrende å finne ut av hvilke matvarer som utløser plagene, i tillegg til den praktisk tilretteleggingen og sørge for at kosten inneholder nok næringsstoffer. I Australia har de forsket mye på FODMAP og mage- og tarmplager. De har utarbeidet egne lister med røde (unngå), gule (spis litt av) og grønne (trygge) matvarer. Monash University har utarbeidet en app som gir en oppdatert oversikt: «Monash University Low FODMAP Diet». Nasjonal Kompetansetjeneste for funksjonelle mage-/tarmsykdommer ved Haukeland Universitetssykehus har utarbeidet en god del materiale på norsk.

Linn Anne Bjelland Brunborg

Fagsjef ernæring