Miljøordbok

A

Avfallsminimering:
Integrert utvikling med tanke på dannelse av minst mulig avfall, f.eks. ved bruk av retur- eller refillemballasje.

B

Bedriftenes samfunnsansvar - Corporate Social Responsibility (CSR):
Corporate Social Responsibility (CSR) blir som oftest oversatt med virksomhetens samfunnsansvar, og viser hvordan virksomhetene arbeider for å gjøre driften mer bærekraftig.
Biologisk mangfold:
Betegnelse på den mangfoldige sammensetningen av levende vesener på jorda eller i bestemte økosystem. Biodiversiteten har oppstått gjennom forskjellige utviklingsprosesser gjennom tusener av år.
Bioenergi:
Energi av fornybart biologisk produsert materiale, f.eks. biodiesel laget av planteoljer, fiskeavfall eller trevirke, eller pellets laget av spon eller avfallsprodukter fra treindustrien.
Biogass:
Nedbrytning av organisk avfall ved hjelp av levende organismer uten tilgang på oksygen slik at det dannes metangass.
Bærekraftig utvikling:
En økonomisk og sosial utvikling der man sørger for å dekke de grunnleggende behov innenfor de rammer som naturen setter, uten å ødelegge for kommende generasjoners mulighet til å få dekket sine grunnleggende behov.

C

CO2-ekvivalenter:
Enhet for å sammenligne ulike klimagassers virkning på klima. Alle klimagasser normeres til karbondioksid - CO2.

D

Deponering:
Plassering av forskjellig typer materie på deponi. Tidligere vanligste avfallsbehandlingsmetode. I dag underlegges deponering strenge krav til avfallet, f.eks. skal være fritt for våtorganisk avfall.
Drivhuseffekt:
I atmosfæren skjer det en effekt tilsvarende det vi ser i vanlige drivhus. I stedet for glass sørger et gass-sjikt, som består av såkalte "drivhusgasser", for at den innfallende (kortbølgede) solstrålingen kommer ned til jorda, mens (den langbølgede) refleksjonsstrålingen fra jorda ikke slippes ut gjennom sjiktet. Dette gjør at vi får en naturlig og livsviktig økt middeltemperatur på jorda. Uten drivhuseffekten ville temperaturen på jorden vært ca 40 grader kaldere! I den senere tid har imidlertid mengden drivhusgasser i atmosfæren økt som følge av menneskelig aktivitet, og dette fører til en temperaturøkning. Dette kalles menneskeskapt drivhuseffekten, og kan blant annet føre til økning av havnivået (pga. smelting av breer og polområder) og ekstreme værforhold. Den viktigste årsaken er utslipp av karbondioksid (CO2) fra fossilt brensel og metan (CH4) fra dyrking, husdyrhold og avfallsdeponier.
Drivhusgasser (klimagasser):
Gasser som bidrar til drivhuseffekten. De viktigste drivhusgasser er karbondioksid (ca.50%), metan (ca. 20%) og lystgass (N2O).

E:

Emballasjeoptimering:
Emballasjeoptimering betyr at det skal brukes så lite materiale og andre ressurser som mulig til emballasjen, samtidig med at det emballerende produkt ikke må ødelegges eller tape verdi. Altså "Ikke for mye, ikke for lite".
Energigjenvinning:
Omdannelse av materialer i avfall til energi gjennom forbrenning, og utnyttelse av denne energien (varmen) til andre formål.
Etisk handel:
En innkjøpspraksis som skal sikre at virksomhetens leverandører sørger for grunnleggende menneskerettigheter. Dette betyr at virksomhetens leverandører:
- ikke benytter barnearbeid og slavearbeid
- sørger for at arbeidstakere har sikkert og helsemessig forsvarlig arbeidsmiljø
- sørger for at arbeidstakere har frihet til å danne og tilhøre fagforeninger
- sørger for at arbeidstakere ikke diskrimineres på grunn av rase, kjønn, religion m.m
- sørger for at arbeidstakere ikke avstraffes på en måte som gir fysiske eller psykiske skader
- sikrer at arbeidstiden er i henhold til lover og standarder
- sørger for at lønnen er i henhold til standarder og er tilstrekkelig til å dekke grunnleggende behov.

F:

Fornybare ressurser:
Ressurser som fornyer seg naturlig når de forvaltes riktig, men blir ødelagt dersom de utnyttes for raskt eller i for stor omfang, f. eks: trevirke.
Fossil energi:
Brensel basert på naturgass, råolje, kull eller oljeskifer. Rester av planter og dyr som har blitt lagret i millioner av år.

G

Gjenvinning:
Avfallsbehandlingsmetode der produktet i seg selv blir destruert, men der det forsøkes å dra maksimal nytte av energien eller materialene i det utrangerte produktet. Vi skiller mellom materialgjenvinning og energigjenvinning.
Grønt punkt:
Opprinnelig tysk merkeordning som viser at leverandøren av produktet er med i en ordning for å resirkulere emballasje. De norske materialselskapene har sluttet seg nå til denne ordningen. Merket sier ingen ting om miljøprofilen til produktet. Info her.

H

Husholdningsavfall:
Definert i forurensningsloven som avfall fra normal virksomhet i en husholdning. Alt avfall som ikke er produksjonsavfall. Omfatter vanlig avfall og farlig avfall, også større gjenstander som inventar og lignende fra husholdninger.

I:

Ikke-fornybare ressurser:
Ressurser som finnes lagret i en begrenset mengde i jordoverflata og som ikke fornyes i overskuelig framtid. Eks: Mineraler, kull, olje, gass
.
IPCC (FNs klimapanel): Internasjonalt forskerpanel som følger klimautviklingen; om den er menneskeskapt eller naturlig. Det internasjonale klimapanelet har utgitt flere statusrapporter på området.
ISO (International Organization for Standardization):
Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen; består av nasjonale standardiseringsorganisasjoner fra 117 land. Standard Norge representerer Norge.
ISO 14000-serien:
En serie med ISO-standarder for miljøarbeid.
ISO 14001:
Internasjonal standard for oppbygging av miljøstyring og miljørevisjon i en virksomhet. Standarden krever at virksomheter går gjennom en prosess med fem faser; utarbeide miljøpolicy, planlegge handlingsprogram, innføring og drift, kontroll og korrigerende tiltak, og ledelsens gjenomgang som tar sikte på å stadig forbedre miljøstyringssystemet.

K

Karbondioksid (CO2):
Gass som finnes naturlig i lufta og som er enkleste nedbrytningsprodukt etter aerob nedbrytning eller fullstendig forbrenning. Karbondioksid oppstår ved forbrenning av organisk materiale. Er en viktig drivhusgass.
Klimaendring:
Endringer i værmønstre som antas å være forårsaket av drivhuseffekten og reduksjon i ozonlaget.
Klimakonvensjon - Kyotoprotokollen:
Internasjonal avtale knyttet til reduksjon av drivhusgasser. De to viktigste avtaler er FNs Rammekonvensjon om klimaendring (vedtatt i Rio i 1992) som hjemler Kyotokonvensjonen. FNs rammekonvensjon om klimaendringer ble vedtatt i Rio i mai 1992. Konvensjonen la det første viktige grunnlaget for det videre internasjonale arbeidet med å motvirke klimaendringer. I 1994 trådte Konvensjonen i kraft, og allerede året etter ble det vedtatt et mandat for en videre forhandlingsprosess for å styrke og konkretisere forpliktelsene for de industrialiserte landene.
Kretsløp:
Betegnelse for alle stoffers bevegelse i naturen. Enkeltstoffer blir tatt opp av organismer fra vann, jord eller luft, og blir bundet gjennom organismenes naturlige oppbygning av biologisk materiale. Når disse organismer dør, frigis disse stoffene igjen gjennom biologisk nedbrytning og "kommer tilbake" til sine opprinnelige tilholdssted. De naturlige kretsløpene, og de organismene som har sin plass i disse, er livsviktige for alt liv på jorda.

L

Livsløp:
Med produkters livsløp menes alle miljømessig relevante faser fra råvarene til produktet blir utvunnet, gjennom produksjon, bruk, transport og til produktet ender som avfall.
Livsløpsvurdering:
Livsløpsvurderinger er metoder for å gå gjennom miljøbelastningen til produkter gjennom hele deres livsløp. Det finnes forskjellige metoder tilpasset mange behov og detaljeringsnivåer.
LOOP:
Stiftelse med hovedoppgave å være pådriver og koordinator for kildesortering og gjenvinning av avfall i Norge. Mer informasjon her.

M

Materialgjenvinning (resirkulering):
Gjenvinning av materialer på en slik måte at de kan brukes på nytt. Noen materialer får redusert kvalitet i hver gjenvinningsrunde, og av og til blir kvaliteten så dårlig at det gjenvunnede materialet må tilsettes nytt, jomfruelig materiale for å kunne brukes.
Metan (CH4):
Hydrokarbon som utgjør hovedbestanddelen i naturgass. Metan dannes ved mikrobiologisk nedbrytning av organisk materiale, f.eks. ved forråtning, og er den nest viktigste drivhusgassen.
Miljøaspekt:
Del av en organisasjons aktiviteter eller produkter som kan føre til miljøbelastninger, f.eks. utslipp eller forbrukte ressurser.
Miljøbelastning:
All opphopning av forurensning eller støy i naturen over terskelverdien, fysisk ødeleggelse av naturområder eller annen menneskelig påvirkning av miljøet. I forbindelse med måling av miljøeffektivitet kan miljøbelastningen av fysiske produkter i korthet oppsummeres som forbruk av råvarer og energi, forurensende utslipp og avfallsgenerering.
Miljøeffekt:
Endring av (det ytre) miljøet, enten skadelig eller "nyttig", som helt eller delvis er et resultat av en virksomhets aktiviteter eller produkter. F.eks. luft-, vann- og jordforurensning, eller klimaendring.
Miljøfyrtårn:
Norsk, frivillig miljøsertifiseringsordning beregnet for små- og mellomstore bedrifter, som ønsker å dokumentere for omverdenen at de tar miljøarbeid på alvor.
Miljøindikatorer:
En parameter, eller en verdi avledet av en parameter, som peker på, gir informasjon om, eller beskriver tilstanden til et fenomen, miljø eller område, med en betydning som strekker seg lenger enn det som er direkte assosiert med parameterens verdi.
Miljøkommunikasjon:
Det å fortelle omverdenen om miljøegenskapene, eller det miljøarbeidet som er gjennomført, knyttet til et produkt, en tjeneste eller en virksomhet. Dette gjør du fortrinnsvis gjennom å dokumentere miljøarbeidet.
Miljøledelsessystem (miljøstyringssystem):
Den delen av virksomhetens totale styringssystem som utformer, iverksetter, oppnår, gjennomgår og vedlikeholder virksomhetens miljøpolicy. Begrepet "styringssystem" inkluderer organisasjonsstruktur, planleggingsaktiviteter, ansvarsforhold, praksis, prosedyrer, prosesser og ressurser. Miljøledelsessystemet er forankret i ledelsen, og består av et sett med prosedyrer og rutiner som skal sikre høy miljøstandard i virksomheten. Slike miljøledelsessystem kan være basert på godkjente standarder, for eksempel ISO 14001.
Miljøpolicy/miljøpolitikk:
Skriftlig erklæring av overordnet ambisjonsnivå og veivalg som virksomheten velger for sitt miljøengasjement.
Miljørapport:
Skriftlig rapport som oppsummerer virksomhetens miljøbelastning, virksomhetens miljørelatert sårbarhet og virksomhetens tiltak i henhold til disse.
Miljøregnskap:
Kvantitativ oversikt over virksomhetens belastning av og bidrag til miljøet. Miljøregnskapet inkluderer ofte også en oversikt over virksomhetens investering i tiltak for å redusere miljøbelastningen.
Miljøsertifisering:
Bevis for at en virksomhet har innført et miljøledelsessystem, og at systemet er kontrollert av 3. Part, for eksempel ISO 14001.

N

Nitrogenoksider (NOx):
Også kalt nitrøse gasser - bestanddel i forbrenningsavgass. En felles¬betegnelse for nitrogenmonoksid (NO), nitrogendioksid (NO2), dinitrogenoksid (N2O) og dinitrogentrioksid (N2O3). NOx dannes i små mengder ved forbrenning av bl.a. petroleumsprodukter.

O

Organisk:
Opprinnelig ble betegnelsen organiske forbindelser brukt om stoffer som inngår i naturens levende kretsløp, og som kommer fra planter eller dyr. Begrepet omfatter nå alle kjemiske forbindelser hvor karbon (C) inngår. Ordet organisk brukes også ofte for å poengtere at prosessen har skjedd helt "naturlig", uten menneskelig påvirkning. På norsk bruker vi betegnelsen økologisk om dette.
Organisk materiale (biologisk materiale):
Materiale som er bygget opp av organiske forbindelser, som f.eks. dyr, planter, trevirke etc. Når vi i husholdningen snakker om organisk materiale, menes stort sett matavfall eller avfall med rester av jord, planter etc.
Ozon:
Oksygenforbindelse som består av tre oksygenmolekyler (O3), i motsetning til O2, som er den formen for oksygen vi puster inn. Det naturlige ozonlaget i atmosfæren (i stratosfæren) beskytter oss mot kreftfremkallende UV-stråler, og er derfor svært viktig for opprettholdelse av livet på jorda.
Ozonlaget:
laget av ozon i stratosfæren (15-50 kilometers høyde) som skjermer mot ultrafiolett (UV) stråling.

P

Permafrost:
Nordlige og sørlige områder (arktiske og subarktiske) har så lave temperaturer at det er frost i bakken hele året. Bare det aller øverste laget tiner om sommeren. Ved økt temperatur vil mer av dette permafrostlaget tine, noe som kan gi økte utslipp av bl.a. CO2 og metan, som så igjen vil påvirke klimaet.
Produktorientert miljøarbeid:
Operasjonalisering av den produktorienterte miljøstrategien i praksis.

R

Ressurs(er):
Stoffer eller omgivelser som organismer trenger for sin livsutfoldelse. Av de ressurser mennesker "trenger", skiller vi mellom fornybare- (næringsmidler, trevirke, vann) og ikke-fornybare ressurser (mineralske råstoff som steinmaterialer og metall, og fossile brensler som olje og kull).
Returordning:
Ordning der produkter som utrangeres kan bli returnert til produsent eller selger slik at de kan gjenbrukes, gjenvinnes eller behandles forsvarlig på annen måte.
Returselskap:
Selskap som administrerer og driver ulike returordninger. LOOP er en overbygning over materialselskapene med formål å øke returandelen av det som utrangeres.

S:

Sertifisering:
Sertifisering er en bekreftelse fra en uavhengig part om at et produkt eller en tjeneste tilfredsstiller kravene i et kravdokument. Sertifisering er en kommersiell aktivitet som i prinsippet hvem som helst kan utføre. Akkreditert sertifisering betyr at sertifiseringsorganet er akkreditert.
Sur nedbør:
Betegnelse for regn som har "tatt med seg", eller vasket ut langtransporterte forurensningsstoffer i lufta (bl.a. sulfat og NOx), og derfor reagerer surt. Denne forurensningen stammer bl.a. fra industriutslipp og forbrenning av kull og olje. Når den sure nedbøren når bakken, bidrar den til å gjøre lokalt jordsmonn og vann surere. Den sure nedbøren har i de senere år avtatt pga. renere forbrenning og rensetiltak.

T

Tålegrense:
Øvre eller nedre grense for en organismes evne til å overleve endringer.

U

Utslippstillatelse:
Tillatelse fra forurensningsmyndighetene til å slippe ut forurensning.

V

Verdikjede:
De spesielle fasene i et produkts livsløp gjennom utvikling, produksjon, distribusjon, bruk, (gjenbruk) og avhending. I miljøsammenheng mener vi ofte de aktørene som bidrar til verdiskapningen av produktet i alle disse fasene, dvs. designere, produsenter, transportører/distributører, forhandlere/selgere, brukere og avhendere (transportører, gjenvinningsselskaper o.l.).
Vugge til grav (cradle to grave):
Prinsipp i miljøvurdering av produkter der en tar med produktets miljøbelastninger fra og med utvinning av råmaterialer ("vugge"), via produksjon, distribusjon og bruk, til produktet ender som avfall ("grav"). Se også vugge til vugge og port til port.
Vugge til vugge (cradle to cradle):
Prinsipp i miljøvurdering av produkter der en tar med produktets miljøbelastninger fra og med utvinning av råmaterialer ("vugge"), via produksjon, distribusjon og bruk, til produktet blir gjenvunnet slik at ressursene kan brukes om igjen ("ny vugge").
Våtorganisk avfall:
Med våtorganisk avfall menes biologisk lett nedbrytbart avfall, blant annet matavfall, fra privat- og storhusholdninger, dagligvareforretninger og næringsmiddelindustri, samt deler av park- og hageavfall (definisjon fra ORIO).

Ø

Ø-merket:
Ø-merket benyttes i Norge for godkjente økologiske produkter. Merket brukes på økologisk dyrkede landbruksprodukter, økologisk foredlede landbruksprodukter og på økologiske tekstiler. I Norge er Debio ansvarlig for merkegodkjenning. For mer informasjon, se www.debio.no.
Økologi:
Vitenskap om levevilkår og det (biologiske) forholdet/ den biologiske sammenhengen mellom organismer innenfor et økosystem og mellom forskjellige økosystem.
Økologisk bæreevne:
Det maksimale antall organismer som kan leve i et område uten at området skades. Bæreevnen er ikke konstant innenfor et område. Det nivået der belastningen over et lengre tidsrom ikke svekker fornyelsen av ressursene.
Økologisk fotavtrykk:
En betegnelse på hvor mye landlige ressurser (eller "fotavtrykk på jorda") som kreves for å opprettholde vår nåværende aktivitet.
Økologisk landbruk:
Økologisk produksjon bygger på et helhetssyn som omfatter de økologiske, økonomiske og sosiale sidene ved produksjonen, både i lokalt og globalt perspektiv. Systemet baseres mest mulig på lokale og fornybare ressurser. Også ved videreforedling skal matvarene bearbeides ut fra det helhetlige utgangspunktet.
Økosystem:
Et avgrenset område som inkluderer alle dyre- og plantesamfunn som lever der, samt deres abiotiske (ikke-levende) miljø. Eksempler på økosystem er skog, et tjern, en eng, en fjordarm osv.